Dagen derpå – tid for refleksjoner

Det er snart ett døgn siden partiets ekstraordinære årsmøte gjorde nominasjonskomiteens innstilling til en realitet, og hvor jeg ble vist tilliten til å være partiets ordførerkandidat fremover. Et døgn bestående av en mengde gratulasjoner og lykkeønskninger, samtidig som jeg har forsøkt å sette meg bakover og gjøre noen betraktninger på den nye situasjonen i partiet, og ikke minst hva det vil gjøre med min egen og min families situasjon fremover.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir derfor uttrykk for skribentens holdninger og meninger.

Først av alt må jeg si takk til nominasjonskomiteen og den jobben de gjorde som førte til å nominere meg som partiets ordførerkandidat. Det å bli ordførerkandidat for Ullensaker FrP er absolutt ikke noe jeg tok for gitt skulle være resultatet etter gårsdagens møte, og det er ikke en oppgave jeg tar lett på.

Jeg må si det er utrolig trist at min gode venn og kollega gjennom 19 år, Tom Staahle, valgte å trekke seg fra partiets liste i møtet. Jeg har alltid hatt Tom å sparre med, og vi har hatt mange gode og tøffe diskusjoner underveis gjennom årene. Felles for dem alle var at uansett resultat har vi kommet ut av det som gode venner med respekt for hverandre og våre meninger. Jeg er ikke redd for å miste Tom som en god venn også i fremtiden, men det er trist at han nå ikke vil være en kollega etter neste valg.

Men nå er jeg allikevel heldig, for jeg vet jeg har stor støtte i eget lag, og det motiverer selvsagt for den jobben vi skal gjøre fremover for å vinne velgernes tillit ved neste valg. La meg bare si med en gang; vi stiller en fantastisk liste til det kommende valget! Her er det flust av erfaring, med en god blanding av kvinner og menn, både unge og noen ikke fullt så unge, både godt erfarne og enkelte som er helt uerfarne. Samtidig har jeg altså tidligere ordfører Harald Espelund som en god venn og mentor med videre, og jeg er sikker på at jeg kan slå på tråden til Tom Staahle om jeg har behov for noen gode tips og råd. Jeg tror faktisk det kan være noen tips å få av sittende ordfører Eyvind Schumacher også selv om vi ikke er fra samme parti.

Det er under ett år igjen til valget, og det vil si at vi allerede har vært gjennom 3 år med rødgrønt styre. Et styre vi kan være enige om fikk en litt brå start, spesielt gjennom det faktum at koronapandemien slo innover oss med nedstengning av samfunnet. Jeg skal erkjenne at det må ha vært veldig vanskelig. Spesielt siden de var offensive på forhånd og skulle vise hvordan alt skulle bli mye bedre bare de fikk ta over. Men så handlet det meste om smittevern, restriksjoner og å begrense innbyggernes frihet de neste 2 årene …

Det vi derimot var tydelige på, og som jeg den dag i dag mener både flertallet og mindretallet kunne vært bedre på, det var inkludering og brobygging på tvers av partiene. Det ble litt mye politikk ut av korona, noe som kunne vært unngått med en bedre og mer åpen dialog og samtaler underveis. Dette er noe vi må vise velgerne at vi har lært av, for den feilen skal vi ikke gjøre om igjen.

De som kjenner til meg vet at jeg ikke er en person som er ute etter å tviholde på, eller konstruere, fronter på tvers av bordene, og jeg ønsker å være helt tydelig på at brobygging og inkludering i mine øyne er helt essensielt for å trekke kommunen i riktig retning fremover.

Jeg tror innbyggerne er litt lei av politikernes «oss og dem»-retorikk, og hvem som skal være best i alt hele tiden. Jeg tror innbyggerne ønsker å se et politisk lederskap som klarer å dempe frontene, og involvere flest mulig for å trekke i felles retning, og det fortjener de!

Spørsmål som «hvordan» og «hvem» kommer raskt til overflaten når det er snakk om samarbeid og involvering, og jeg leste sågar i en artikkel at «jeg skal ut og finne nye venner» … Det skal sies at jeg allerede har noen veldig gode venner, og jeg føler ikke behov for å bytte de ut, men kan være enig i at det kan være smart å skaffe seg enda flere. Men, det er uansett noe som må falle naturlig inn, og det faller ikke på plass før man både tør og evner å vise hverandre tillit. Tillit til at man har et felles mål om å utvikle kommunen til det best mulige, og samtidig akseptere at vi har litt forskjellige løsninger på veien.

I mine år som folkevalgt siden 2003 har vi hele tiden samarbeidet med Høyre og Krf, mens Venstre og Pensjonistpartiet har byttet på å være med. Det betyr at vi har måttet inngå kompromisser i mange saker, og kanskje ikke fått det gjennomslaget vi opprinnelig ønsket oss i alle saker, men uansett har vi beveget oss i, hva vi på borgerlig side mente, var en riktig retning.

Jeg har vært leder i hovedutvalg for Eiendom og Teknisk, Idrett og Kultur, Helse og sosial og vært nestleder i Skole og Barnehage og hatt ansvar for Barnevern og Forebyggende arbeid for barn og unge i tillegg til å ha ledet flyktningekomite, diverse strategiutvalg, ved siden av å ha plass i administrasjonsutvalg, formannskap, kommunestyre og vært gruppeleder de siste 7 årene.

Jeg tør med den bakgrunn påstå at jeg har en relativt bred erfaring innenfor de lokale saksfeltene, og jeg forsøker å se hvordan alt henger sammen med alt. Dette mener jeg er med på å gi meg den tryggheten jeg trenger for å også kunne være raus og inkluderende med partier som ikke sitter på samme side av bordet. Jeg mener at gode forslag er like gode uansett hvem som fremmer de, og ofte blir de best om man kan snakke seg frem til løsninger også på tvers av blokkene. Dette har vi ikke vært gode nok på de senere årene, men det er noe vi må lære oss å bli gode på igjen, hvis ikke vil det være vanskelig å lykkes, og nesten umulig å få de resultatene vi ønsker oss.

Jeg er en kandidat som ser på meg selv som en lagspiller, jeg er ikke en kandidat som kommer til å gjøre jobben på egenhånd, og jeg er ikke en kandidat som innehar alle svarene på hvordan kommunen kan bli den beste versjonen av seg selv. Men som lagspiller, og som kaptein på laget, er det viktig for meg å fremheve verdien av at vi sammen må gjøre jobben. Sammen skal vi løfte kommunen, og sammen skal vi finne de beste løsningene. Jeg er en ordførerkandidat som både evner og tør å lytte på andre, både kolleger og konkurrenter, være med på å finne gode kompromisser, og jeg ønsker å bli en ordfører som er en brobygger.

Ved valget den 10. og 11. september 2023 har jeg allerede vært med i lokalpolitikken i 20 år, hvorav 16 av de har vært i flertall. 20 år hvor jeg har sagt nei takk til alle verv og oppgaver i Fylkessammenheng når jeg har blitt spurt, for å kunne konsentrere meg 100% om oppgaven som folkevalgt for Ullensakers innbyggere. I mine øyne et jubileum som best kan feires med valgseier, og deretter sørge for å gjøre en god nok jobb til å beholde flertallet også de neste 20 årene.

Jeg kjenner jeg er utrolig stolt av å ha blitt valgt som ordførerkandidat for Ullensaker FrP, og samtidig er jeg utrolig ydmyk for det arbeid og oppgaver som venter fremover. Jeg håper vi klarer å lage et godt, trygt og inkluderende politisk miljø i tiden som kommer, til kommunens beste. Jeg skal ta min del av oppgaven, og håper alle andre blir med på oppfordringen.

Ståle Lien Hansen,
Ordførerkandidat og gruppeleder,
Ullensaker FrP
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email